Slik blir du millionær på internett

Mange går med en liten teknologigründer i magen og drømmer om å lage det neste Angry Birds, Wordfeud, Instagram eller Facebook. Felles for alle disse er ønsket om suksess; en suksess som ofte, men ikke alltid, viser seg i form av penger. Dette er også en gjenganger på diverse forumer som Freak.no.

bigJeg har jobbet med internett siden 1999 og har en del erfaring med dette, så i dette innlegget skal jeg ta for meg hvordan du kan tjene store penger på internett. Det er også anledning til å stille meg spørsmål om hvordan du skal kommersialisere evt. prosjekter eller ideer du har i kommentarfeltet.

Merk: Ingen av metodene jeg tar for meg er noen enkel og kjapp måte til rikdom. De krever enormt mye arbeid over lang tid – og dersom forbrukslånet ditt forfaller om to uker, så ikke satse alt på å lykkes ved hjelp av metodene som jeg forteller om i denne posten. På grunn av lave“barriers to entry”, så er internett en ekstremt konkurranseutsatt bransje. Husk at du uansett nisje til enhver tid konkurrerer mot minst 10 andre i ditt eget hjemland – og sannsynligvis cirka 20 millioner indere.

Det første du må forstå før du kan tjene store penger på internett, er at ingenting kan komme inn i et lukket kretsløp. Energi kan ikke oppstå eller forsvinne av seg selv. Det betyr at alle penger du drømmer om å tjene, nødvendigvis må komme fra et sted. Noen – eller noe – som allerede har penger må gi de til deg. Og aller helst frivillig.

Dette betyr at du må skape et behov i markedet; et behov som du kan tilfredsstille i bytte mot penger. Dette behovet kan manifestere seg på mange forskjellige måter. Jeg skal nedenfor redegjøre for noen av disse.

billboard

1. Display-basert reklame (CPI/CPM og CPC/eCPC)

Det er til enhver tid et massivt sug i markedet etter gode utstillingsvinduer for kommersielle budskap.

Her ser du veksten i reklame på nett. Her ser du veksten i video-reklame. Her ser du veksten i mobil reklame. Man trenger ikke å være geni for å forstå at den veksten kommer til å fortsette i minst 5-10 år til. Samtidig melder Facebook allerede om resultatmarginer på opptil 40% i kvartalet (!).

Å tjene penger på reklame er “lett”: Du trenger bare å skape et massivt, populært nettsted, mobil nettside eller app med millioner på millioner av brukere. Deretter spiller det ingen rolle om du kun tjener 1-2 øre per visning; du tjener allikevel millioner av kroner om dagen. Samtidig har du egentlig ingen produksjonskostnad utover basale, variable serverkostnader. En annonsevisning koster deg (nesten) like mye å produsere som en million annonsevisninger gjør (når du først har etablert trafikken).

Hvis du er interessert i å forfølge denne veien, sett opp en blogg og en Google Adsense-konto og begynn å gjøre dine egne eksperimenter. Desto mer trafikk, desto mer inntekt. Det er ikke lett, men det er mulig.

mouse

2. Effekt-basert reklame (CPC/CPO/CPA)

Effekt-basert reklame er “fremtiden for reklame”, sier mange. Fremfor å bare ta betalt for å dytte et budskap opp i ansiktet til folk, så får du som medie og publisher betalt for effekten du leverer annonsøren. Dette måles normalt i CPC (Cost per Click) eller CPO (Cost per Order) eller CPA (Cost per Aquisition).

Det er mye lettere å tjene penger via effekt-basert reklame enn display-basert reklame. Dette skyldes at det er mye lettere å inngå de nødvendige avtalene med annonsørene; de betaler jo tross alt kun når du leverer noe av verdi tilbake til de (enten et klikk eller en konvertering).

Samtidig reduserer dette oppsiden din betraktelig. Når du er avhengig av å levere resultater får du mindre betalt; rett og slett fordi mye reklame er virkningsløs – den driver ingen salg.

For å tjene penger på effekt-basert reklame, så kan du sette opp en blogg eller en nettside, og deretter signe opp med f.eks. Tradedoubler. De betaler deg eksempelvis for hver sydenferie du klarer å formidle på vegne av Startour – eller hver kredittkortsøknad dine besøkende fyller ut. Mens du for display-basert reklame kun får betalt noen øre per visning, så kan du på effekt-basert reklame tjene hundrevis av kroner per lead.

konsulnt

3. Konsulentarbeid

Som konsulent påtar du deg oppdrag for andre. Dette er ingen vei til det forgjettede passive income-landet som mange internettskurker forsøker å lokke deg med, men allikevel en vei som belønner en hardtarbeidende sjel godt.

Som internettkonsulent selger du deg selv; enten det er som en designer, programmerer, SEO-ekspert eller SEM-konsulent. Felles for de alle er at du må kunne noe – helst rimelig godt – og at du må være flink til å selge. Jeg har selv flere kamerater i konsulentbransjen som tjener over 1 million kroner i året; uten at de har den “rette” utdannelsen for yrket sitt. De startet kanskje som selger, og holder nå foredrag foran 3-400 mennesker om det siste innen Microsoft-systemer, sosiale medier eller cloud teknologi. De lærer administrerende direktører hvordan de skal “instagramme” og tar betalt 1500 kr timen for det.

Hvordan komme i gang med konsulentarbeid? Opprett en nettside og begynn å ringe og maile potensielle kunder. Å bygge opp et konsulentselskap er knallhard business, men det er samtidig veldig realistisk å oppnå. Det krever bare massive mengder arbeid.

iphone

4. En app

“Jeg har en ide til en app”. Hvis jeg kunne fått 1 krone for hver gang jeg hørte den setningen, så ville jeg vært milliardær. Faktisk burde jeg ta 1 krone for hver gang noen sier det til meg, fordi så irriterende er det.

Faktum er at det er ekstremt vanskelig å tjene penger på en app. La meg understreke det: ekstremt vanskelig. Faktisk er det så vanskelig at jeg ikke anbefaler noen å lage en app med det formål å tjene penger overhodet – til det er konkurransen for hard, og know-howen som må til for kompleks. (Og dette kommer fra en som har laget fire iPhone-apps selv; hvorav den største suksessen kanskje var Den Store Pekeboken)

Jeg kan illustrere dette med noen fakta: Hvor mange suksessfulle apper har du hørt om? 5? 10? 20, kanskje? La oss anta at det reelle tallet suksessfulle apper er hele 1.000 ganger (!) høyere enn dette, fordi det finnes mange lokale suksesser rundt omkring i verden. Dette gir oss hele 20.000 app-suksesser. Samtidig finnes det nå 1 million unike apper i App Store. Dette vil si at sjansen for å lage en app som går i pluss (etter at man trekker fra arbeidet man har lagt i appen), er på skarve 2% – og det er et absolutt best case scenario. Dersom du ønsker å lage en app som du selv ville ha hørt om, så er sjansen 0,002%. 

Min mening er at de aller fleste vil tjene mer penger – og bruke tiden sin mer konstruktivt – på å jobbe mot et mer overkommelig mål. I hvert fall dersom målet er å tjene penger (se f. eks. metode 2, 3 eller 5).

basecamp

5. Betalte tjenester

Se her, nå begynner det å bli interessant. Betalte tjenester betyr kort og godt å lage en tjeneste, applikasjon eller noe annet som noen er villige til å betale for. Internettguruene kaller det ofte SaaS; “Software as a Service”. Dette er i min mening den største muligheten på internett akkurat nå. Det finnes millioner av behov der ute som millioner folk er villige til å betale for å få løst; og samtidig er VISA- og Mastercard-integrasjon lettere enn noensinne å få til.

Kjente eksempler på betalte internetttjenester inkluderer SalesforceBasecampVGs Vektklubben og datingtjenester som Q500. Det handler om å lage en tjeneste hvor du ikke trenger millioner av brukere; bare noen få som er villige til å betale for bruken av den.

Dette muliggjør utvikling av komplekse systemer som “betaler seg selv”, samtidig som det kan være svært, svært vanskelig å konkurrere mot deg. Ta eksempelet med MySpace; de tilbød en generisk nettsamfunntjeneste som “hvem som helst” kunne kopiere, og noen få år etterpå var de knust av Facebook. Men ser man på en aktør som Basecamp, så holder de styr på millioner av prosjekter for millioner av selskap verden rundt. Dette er prosjekter som er svært vanskelig å flytte på. Firmaene er for investert i programvaren (treg kundemasse); og programvaren er for spesialisert til deres behov (spesialisert programvare). Summen av disse to tingene; en treg kundemasse kombinert med spesialisert programvare – utgjør en enorm oppside for et ungt talent. Det handler “bare” om å finne et hittil ukjent behov i markedet for en liten andel brukere og tilby en betalt løsning på dette.

Bare for å sette dere litt på sporet av hvordan man kan tenke innenfor betalte tjenester, så kan jeg nevne to av mine egne prosjekter: Juss24 og Mobilradar.no. Mener ikke å reklamere for mine egne greier, men samtidig vet jeg mye om disse prosjektene og vil kunne svare på spørsmål knyttet til de (samtidig tror jeg ikke noen av disse prosjektene har noen reell målgruppe på Freak.no):

Juss24 er en tjeneste jeg laget i samarbeid med en kamerat som er advokat. Forretningsideen her er å tilby enkle juridiske maler som folk kan betale for å laste ned; f. eks. en mal for gjeldsbrev mellom privatpersoner, samboerkontrakt, kontrakt for salg av bruktbil, campingvogn og MC. Vi bruker ingenting på markedsføring, men rekrutterer allikevel ett betalende medlem per dag via Google. I løpet av et år blir det en anseelig mengde medlemmer. Vi lanserte tjenesten sent i sommer og omsetter allerede for 3-4000 kr i måneden.

MobilRadar er en annen betalt tjeneste jeg har utviklet i samarbeid med en kamerat. Med MobilRadar kan du posisjonere barn og familiemedlemmer på et interaktivt kart (med deres forhåndssamtykke). Man betaler en liten avgift for å være medlem, samt en transaksjonskostnad hver gang man ønsker å posisjonere noen. Tjenesten er veldig populær og vi har tjent nærmere 1 mill. NOK siden vi lanserte tjenesten som et rent hobbyprosjekt for cirka 3 år siden. Selve siten tok oss under 1 måned å lage. Igjen, dette er et prima eksempel på “Software as a Service”; man betaler for tilgangen til tjenesten.

(Nå vil noen sikkert protestere og hevde at en app fundamentalt sett også er, eller kan være, Software as a Service, men jeg har allikevel skilt ut den som et eget punkt; rett og slett fordi jeg mener den krever særskilt behandling. En app bærer oftere preg av å være et betalt produkt, nesten som en bok eller en film, fremfor noen løpende betalt tjeneste.)

Oppsummert finnes det mange muligheter for å tjene store penger på internett; men det finnes svært få raske penger på internett. Internett er fantastisk å jobbe med, fordi det ikke krever noen større investeringer – og som unge teknologikyndige har vi et åpenbart fortrinn ovenfor eldre mennesker som ikke vokste opp med datamaskiner. Samtidig har nettet med sine 2,4 milliarder innbyggere en enorm oppside; noe Klondyke-historiene om Mark Zuckerberg, Kevin Rose og Wordfeud-gründeren Håkon Bertheussen er med å illustrere. Min oppfordring til alle som ønsker å tjene store penger på internett er å begynne å lære, eksperimentere og feile selv. Tenk langsiktig og kommersielt og forsøk å betjene et reellt behov; fremfor å forsøke å lage den neste prumpe-appen til iPhone.

Spørsmål? Tanker? Fyr løs.


Affiliateannonsering på nett

Jeg har i en tidligere bloggpost litt humoristisk omtalt hvordan du blir millionær på internett. En annen gunstig måte du kan tjene penger på internett er ved å bli en affiliate for et annet foretak eller selskap på internett. Hva er en affiliate? Hvordan kan du tjene penger ved å starte din egen nettside? La oss se litt nærmere på disse spørsmålene.

44b29a811dd6d523b65ed3725c8bce55624756820-1300213793-4d7fb021-620x348

Hva er en affiliate?

Å være en affiliate betyr at du selger et produkt eller reklamerer for et selskap på din egen nettside. Ta et eksempel. Den aller største afilliate på internett er uten tvil Amazon. De selger naturligvis sine egne produkter, men mye av det de selger blir solgt på vegne av andre foretak. Amazon tjener da prosenter av hvert eneste salg, noe som gjør at de sitter igjen som en vinner. Selskapene de selger for tjener naturligvis også penger på salgene, noe som gjør at alle sitter igjen som en vinner. Noen nettsider reklamerer for andre selskaper på sine nettsider, blant andre store bloggere på nett, og hver gang noen klikker på reklamen og entrer nettsiden som det reklameres for tjener eieren av siden penger. Du kan lese mer om hvordan en affiliate-avtale fungerer her. 

Affiliate innen spillbransjen

En av de aller gunstigste industriene du kan bli en affiliate i er casinovirksomheten på nett. For det første er det ekstremt mange som spiller kasino-spill og spinner hjulene på spilleautomater på internett, og i tillegg er det en industri som vet å lønne sine samarbeidspartnere. Hvordan kan du bli en affiliate? De aller fleste kasinoene på internett har en lenke nederst på siden hvor du kan søke om å bli en affiliate for kasinoet. Her kan du finne mer informasjon om hvor mye penger du kan tjene, og hva du må gjøre for å bli en partner.

Det er mye penger i online marketing, og en av de beste måtene å tjene penger er ved å bli casino affiliates. En av de aller største kasino-affiliates på internett er Casinoverden.com. Hvis du vil se hvordan en affiliates-nettside bør være oppbygd kan du se på deres nettside. I tillegg til å gi tips om spilling på nett kan du lese mer om de gjeveste bonusene du som kunde kan få, hva slags spill som er tilgjengelig på nett og finne en rekke kasino-anmeldelser som gjør det lettere å velge et kasino du kan spille hos.


Eiendomsmegler 1 – Styr unna!

En horrorhistorie om kundeservice i Eiendomsmegler 1 Moss: 

4. januar 2011 engasjerte jeg Eiendomsmegler 1 Moss som megler for salg av min leilighet i Storgaten 8 i Moss; et investeringsobjekt jeg hadde kjøpt et år tidligere. Jeg var blitt anbefalt Eiendomsmegler 1 Moss av min bank i Oslo og var i god tro med tanke på meglerens kvalifikasjoner og personlige egnethet. Dessverre merket jeg fort at dette ikke var tilfelle…

Gjentatte purringer

I forbindelse med at leiligheten ble publisert på Finn.no satte megleren fra Eiendomsmegler 1 Moss opp en visning. I etterkant av denne ba jeg 20. februar per e-post om at det ble arrangert flere visninger – og hvordan visningen hadde gått. E-posten ble ikke besvart og 1. mars (Ti dager senere!) må jeg nok en gang purre ansvarlig megler. Jeg hadde altså ikke hørt noe fra megleren på ti dager. Megleren fra Eiendomsmegler 1 Moss svarer denne gang umiddelbart, opplyser at det skal være fellesvisning torsdag 3. mars og at han skal sende rapport i etterkant. Dette skjer ikke og 6. mars (Fem dager senere!) purrer undertegnede igjen om det har vært noen respons. Denne gangen svarer megleren umiddelbart.

Flere ganger senere i prosessen opplevde jeg måtte purre, og så purre igjen. Er dette normal meglerskikk blant meglere hos Eiendomsmegler 1 Moss?

Misvisende informasjon

Den 24. mars etterspør jeg en visning søndag 27. mars. Jeg får da opplyst følgende fra den ansvarlige megleren hos Eiendomsmegler 1 Moss:

“Helgevisning har ikke vært klar praksis i Moss på mange år selv om det er sporadiske visninger på utvalgte objekter i vinterhalvåret. (…) Helgene er ikke like aktuelle som visningsdager lenger hvis man ser bort fra Oslo som har trøkk 7 dager i uken. Det er privatvisninger og ettermiddagsvisninger som har vist seg å gi best besøk i Moss”.

Dette er stikk i strid med hva som faktisk er praksis i Moss. En kontroll på Finn.no 25. mars 2011 viste at hele 53% av alle leilighetene (25 ut av 47 totalt) som var til salgs i Moss på det aktuelle tidspunktet hadde visning på søndag. Ikke akkurat “uklar praksis”.

25 av 47 leiligheter har visning på søndag. "Ikke klar praksis", i følge Eiendomsmegler1 Moss.

25 av 47 leiligheter har visning på søndag. “Ikke klar praksis”, i følge min megler.

Manglende respons fra Eiendomsmegler 1

Nå begynner jeg virkelig å få nok av Eiendomsmegler 1 Moss, men det er mer i vente:

11. mai 2011 avtaler jeg og megleren en ny visning. Først dagen etterpå får undertegnede beskjed om at megleren aldri møtte til visningen; og at det heller ikke ble satt inn noen erstatter i form av en annen megler. Hvor lang tid tar det å sende sin oppdragsgiver en SMS om at man dessverre ikke rekker dagens visning; slik at han eventuelt kan møte opp i leiligheten selv?

Heldigvis skjer det noe 9. mai 2011: Det kommer inn et bud på leiligheten! Jeg blir opplyst om budet per telefon, men fordi det er for lavt, så avslår jeg budet – og dagen etter ber jeg istedenfor om at megleren gir den potensielle kjøperen et motbud:

“Hvis ikke den potensielle kjøperen har funnet seg noe, skal vi kanskje foreslå å møtes på halvveien hva bud angår? Dersom vi får en rask avgjørelse på dette nå, så får jeg heller bare akseptere et lavere bud enn jeg hadde ønsket.” 

Megleren bekrefter at han skal høre med den potensielle kjøperen, men jeg hører aldri tilbake fra megleren – selv etter gjentatte purringer.

Etterspill

Hele salgsprosessen av Storgaten 8 i regi av Eiendomsmegler1 Moss var preget av uryddighet, glemsel, gjentatte purringer og misvisende råd. 6 måneder etter at oppdraget ble påbegynt velger jeg derfor å engasjere en annen megler – og kort tid senere er leiligheten solgt. Endelig.

Man skulle kanskje tro at Eiendomsmegler1 Moss lyttet til misfornøyde kunder og beklaget situasjonen – men Eiendomsmegler1 Moss ønsker istedenfor å heve fullt honorar (cirka 16.000 kr) for et mislykket, slurvete og uryddig eiendomssalg. Til tross for at jeg fremsatte et minnelig tilbud for en mislykket salgsjobb, så velger de istedenfor å kreve fullt oppgjør – og vil møtes i Forliksrådet neste uke.

Eiendomsmegler 1 Moss: Kundeservice – Mosse-style.

PS: For ordens skyld gjør jeg oppmerksom på at Eiendomsmegler 1 Moss i møte i dag (19. september 2012) omtalte den ovenforstående teksten som “løgn”. Det er derfor naturlig å tro at de har en annen versjon av saken. Det er verdt å minne om at det alltid er to sider av en sak; og at dette er kun min fremstilling og erindring av omstendighetene.

Tagget med: Eiendomsmegler 1, Eiendomsmegler1, Moss, megler, Eiendomsmegler 1 Moss, mekler


Threatened with lawsuit by Bethesda; This was my reply

Back in december of 2011, I set up a fansite dedicated to Fallout and Fallout art. Specifically, it contained several high-resolution Fallout-style posters, clearly inspired by the in-game posters of Fallout 3 and Fallout: New Vegas.

I’m a huge Fallout-fan, so I went to all this work primarily to decorate my own apartment. However, after the 10-20 hours I spent making the posters, I thought: Hey, why don’t I share these posters with the other Fallout-fans out there?

That being said, I bought the domain name Fallout-posters.com and uploaded the high-resolution Fallout-posters to the page – offering them free to download for the Fallout-community. I also threw in some nice Fallout-vectors. All this was done out of pure “fandom”; I didn’t even include ads on the website.

Now, the original post got quite a bit of attention on Reddit, Stumbleupon and similar sites, and during the first few days, I got more than 100.000 unique visitors to the site. My host actually mailed me personally and forced me to move the site to a bigger server (which I paid had to pay extra for).

So far, so good. I made some free posters, set up a quick one-page site and leaned back to enjoy the fact that I was helping Fallout-fans around the globe.

But suddenly, after a few weeks, I got an email: What’s this in my inbox? A legal letter from the global law firm DLA Piper on behalf of Bethesda?

READ THE FULL LETTER FROM DLA PIPER BELOW:

Now, I’m not out looking for trouble. I set up the website out of pure “fandom”, and the last thing I wanted – or expected – was to be threatened with a lawsuit by Bethesda. What pisses me off isn’t the fact that they’re looking out for their trademark – as they have every right to do so. What I’m pissed about are large companies abusing their monetary power, hiring global law firms to go after a fan online, immediately threating with a lawsuit.

Had they had the slighest bit of PR-savyness, they would have shot me a quick personal mail asking me to remove the (supposed) infringing content – and preferrably sent me some nice Fallout-swag as a nice gesture (yes, I am that corrupt).

But no, they had to bring DLA Piper into the picture. You know what? I’m tired of behaviour like that. I’m tired of intellectual rights holders – be it RIAA, MPAA or in this case Bethesda – going after little guys like myself and threatening them into obedience. Some people doesn’t have the intellectual capacity or money to fight their cause, so they just fold after receiving a letter like that. But just because you can’t afford to fight, doesn’t mean your oponent is right.

So I decided to respond.

READ MY FULL REPLY TO DLA PIPER AND BETHESDA BELOW: 

So far, I haven’t heard back from DLA Piper and Bethesda – but if I do, I’ll be sure to let you know. In the mean time: Here’s to the little guys!


Ungdom velger bort mobile nettsider

Ungdom velger bort mobile nettsider

497 respondenter deltok i undersøkelsen om mobile medier som kjørte på det norske nettsamfunnet Biip.no i november måned. Biip.no sine besøkende er i all hovedsak mellom 12-20 år, med en svak overvekt av jenter.

Av de 497 som deltok i undersøkelsen opplyser nærmere 34% at de eier en Sony Ericsson-telefon. Apple iPhone kommer på en klar andreplass i undersøkelsen med 18,5%, etterfulgt av HTC (18,5%), Nokia (15,9%) og Samsung (9,5%). Færre enn 3% av de spurte ungdommene opplyste å ha Motorla, LG eller Blackberry-telefoner.

Blant de som vet hvilket operativsystem telefonen deres kjører, vinner Google Android en knepen seier over Apple sitt iOS som det mest populære operativsystemet. 21% av de spurte opplyser å ha Android som 
operativsystem på mobiltelefonen sin, mot Apple iOS sine 17%.

Deltakerne i undersøkelsen på Biip.no er også hyppig brukere av mobilt internett: 55% opplyser å bruke mobilt internett ukentlig eller oftere, mens bare 28% av de spurte oppgir å aldri bruke mobilt internett.

De mest populære mobile nettsidene sortert etter popularitet er ikke uventet Facebook og VG.no, etterfulgt av «andre nettsider».

50% av de spurte i undersøkelsen som kjørte på Biip.no oppgir å ha lastet ned applikasjoner til mobiltelefonen sin. Av disse foretrekker hele 78% applikasjoner fremfor mobile nettsider. Det kan dermed syntes som om mobile nettsider har en vei å gå før de kan konkurrere om ungdommens gunst.

Av undersøkelsen kan man også lese at det er tydelig at mobile applikasjoner begynner å få fotfeste: Av de som har lastet ned applikasjoner til telefonen sin, laster den typiske brukeren ned 5 applikasjoner i måneden – men hele 15% opplyser å laste ned «10 eller flere» i måneden.

497 respondenter deltok i undersøkelsen, som ble kjørt på Biip.no i samarbeid med amerikanske SurveyMonkey i november 2010. Se hele undersøkelsen her.

Biip.no AS driver nettstedene Biip.no og Spill.no. Biip.no er et av Norges største nettsamfunn. Selskapet er eid av TV 2 AS og Egmont Serieforlaget AS, har 14 ansatte og omsatte for 12 mill. NOK i 2009. Selskapet har hovedkontor i Oslo.


Gjør som Facebook: Åpner databasen

Gjør som Facebook: Åpner databasen

Det norske nettsamfunnet Biip.no åpner databasen sin med 450.000 registrerte medlemmer for studenter og forskere. Studenter og forskerne vil ha gratis til databasen, som blant annet kan brukes til å gjennomføre spørreundersøkelser, gjøre sosiologiske undersøkelser eller såkalte «crowdsourcing»-aktiviter.

Det norske nettsamfunnet følger dermed i sporene til giganter som for eksempel Facebook. Facebook lanserte sin åpne plattform i mai 2007. Siden dette har det blitt utviklet mer enn en halv million applikasjoner som benytter seg av mulighetene som den amerikanske plattformen tilbyr.

Erling Løken Andersen, daglig leder i Biip.no AS, utdyper betydningen av et slikt data-frislipp:

- Vi sitter på en enorm database over mennesker, hvordan de interagerer på nettet, hva de tenker, sier og blogger. Vi vet hvor mange bilder en gjennomsnittlig jente på 15 år legger ut på nettet – og hvor mange kommentarer hun sannsynligvis kommer til å få. Vi vet hvor hun bor, hvor ofte hun bytter mobilnummer og hvem hun er kjæreste med akkurat nå. Vi vet også veldig mye annet om våre 449.999 øvrige medlemmer.

- Vi kommer selvfølgelig aldri til å dele våre medlemmers private informasjon, men ønsker å komme i kontakt med studenter og akademiske miljøer som kan hjelpe oss utnytte det enorme potensialet som ligger i all metainformasjonen vi har om våre brukere.

Biip.no presiserer at data-frislippet kun gjelder studenter og forskere innenfor relevante fagområder, og foreløpig ikke omfatter kommersielle aktører. For mer informasjon om frislippet, besøk Biip.no sin offiselle blogg.

Biip.no AS driver nettstedene Biip.no og Spill.no. Selskapet er eid av TV 2 AS og Egmont Serieforlaget AS, har 14 ansatte og omsatte for 12 mill. NOK i 2009. Selskapet har hovedkontor i Oslo.


Digg.com now smaller than Reddit

Digg.com is now smaller than Reddit.com in Pageviews, shows numbers from Alexa.com, the web information company. Although Alexas numbers aren’t an exact science, its graphs and numbers are often quoted in mainstream media, giving an approximation to the real life facts.

The userbase of social bookmarking website Digg.com has been in uproar ever since the new Digg v4, in which popular functions such as Upcoming News, the entire Video-section and other key functionality was removed.

Observing Daily Reach (in Percent), Digg’s decline isn’t as clear. Digg.com shows a small decrease in traffic, whilst Reddit.com makes a small jump – before falling back down. These numbers can be misleading though, as a lot of people may visit the new Digg.com to merely observe the changes – before making a hasty retreat.

Observing Daily Pageviews, Digg’s decline is much clearer: Digg.com makes a sharp, downward plunge in Pageviews (a drastic 32,6% decrease in 1 month), whilst Reddit.com makes a solid jump – positioning it just above the former champ. Pageviews may give a good representation of the actual situation, as a decline in Pageviews shows a decrease in the overall user activity on the website.

This makes Reddit.com the world’s largest social bookmarking website per September of 2010, according to Alexa.com.

Kevin Rose, your move.


Follow

Get every new post delivered to your Inbox.